Stereotypienes offer

For 70 år siden i dag ble 532 norske jøder stuet sammen på lasteskipet Donau. Bare ni kom tilbake. Det er dessverre ikke første gangen mennesket har forsøkt å utrydde seg selv.

Gasskammeret. Her endte mange av de norske jødene sine liv

Ennå lukter det død i Auschwitz. Når jeg går gjennom porten med det karakteriske og sterkt sarkastiske “Arbeit mach frei” kjenner vi det.  En slags søtlig lukt blandet med tjære og røyk. Det er mulig lukta kommer fra et annet sted og har en naturlig forklaring. Det er også mulig det er noe jeg innbiller meg.  For selv om høstlufta over Auschwitz er mild denne oktoberdagen i 2012 fryser jeg helt inn til margen.

Auschwitz er så mye mer enn et museum. For det var her det skjedde. Her inne folk ble valgt ut til å leve eller dø. Vi går forbi et svart hvitt bilde av tre barn. Den eldste går i midten og passer på de to yngste. Bildet er tatt på vei til gasskammeret. Nazistene drepte alle barn og mennesker over 50 år.

Auschwitz er ikke bare et museum. Det er et vitnesbyrd på menneskehetens skrøpelighet, smålighet og ynkelighet. Selv om det er grusomt og ikke har mange sidestykker er ikke Auschwitz enestående. Så langt der i fra.

“Aldri igjen” er det mange som har sagt etter krigen. Også i Auschwitz kom den replikken flere ganger. Siden krigen har flere folkegrupper blitt forsøkt utryddet. Med krigen i det tidligere Jugoslavia og massakren i Rwanda som gode eksempler.  Har vi egentlig lært noe som helst av historien?

Å sette seg over andre, å se på seg selv som noe mer verdt, synes å være en spesifikk menneskelig egenskap. Alle kulturer har det, uansett om det er krangel om jaktmarker eller oljebrønner.  Stereotypisering av folkegrupper og minoriteter er et av flere patetiske unnskyldninger mennesker bruker for å ta livet av hverandre.

“En død indianer er en god indianer”. Sitatet er tillagt Generalmajor Philip Sheridan under indianerkrigene etter borgerkrigen i USA. Sitatet er ikke enestående. Blant de samme nordamerikanske indianere fantes det eldgamle hat mellom stammer, på bakgrunn av etnisitet.

I Norge har vi heller ikke så mye å være stolte av. Måten vi har behandlet samene på er et bidrag i så måte. Under krigen var dessuten de norske politistyrkene og de norske nazistene helt avgjørende for deportasjonen av jødene.

Det finnes mennesker med gode og dårlige egenskaper. Mennesker som er snille og slemme.  Det finnes rasshøl blant alle folkegrupper, jøder, nordmenn og afrikanere.  Det finnes ingen folkegrupper med flere rasshøl enn andre. Derfor er en utryddelse av en folkegruppe bare en utryddelse av oss selv.

Er det så vanskelig å forstå?  Definitivt!

Følg gjerne bloggen på Facebook. Her legger jeg også ut adre blogginlegg og debatter som ikke fpr plass her.

Advertisements
Explore posts in the same categories: Om selve livet, Samfunn

Stikkord: , , , , , , ,

You can comment below, or link to this permanent URL from your own site.

4 kommentarer den “Stereotypienes offer”

  1. millenblogg Says:

    Takk for en innsiktsfullt og godt skrevet bloggartikkel.


  2. Dette satt i gang minner. Om mine egne besøk i slike leire. Jeg har vært i tre, men aldri Auschwitz.

    Å entre slike porter er alltid vanskelig. Følelsene som vokser i en er overveldende. Man synes man kan kjenne lukten fra gasskamre. Man synes man kan kjenne lukten av sykdom og død fra brakkene. Man synes man kan høre fortvilte rop i håp om å redde eget liv, livet til en man er glad i, livet til et barn…

    Vi burde ha lært! Likevel utføres det fortsatt massakre…


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: