Stakkars bortskjemte nordmann

Publisert september 25, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: Om selve livet

Tags: , , , , ,

Jeg må innrømme at det måtte et nytt samboerskap til for å se at jeg trengte et nytt kjøkken. Selv om noen dører hang og slang og sentrale deler av rommet for inntak av føde truet med å gå opp i den berømte limingen fungerte det tross alt.

bilde
Mitt nye kjøkken med mikro og det hele.

Beboerne på Solstad ble tross alt mette. Et typisk maskulint utgangspunkt med en anelse gubbe i seg, må det innrømmes. Så etter å ha gått gjennom hele IKEA-mølla med blandede følelser, revet ned det gamle skrotet, kjørt det samme skortet på dynga samt måpende sett to ekstremt godt kvalifiserte fagfolk med utpreget østeuropeisk aksent sette opp det nye vidunderet har vi nytt kjøkken.
I den lille uka vi var uten vann ble løsningen å ta oppvasken i baljer og bruke terassen for avskylling. Det virker det også. Men ikke uten betydelig klaging og syting både fra min og de andre familiemedlemmenes side. Det faktum vi måtte bruke sofaen i stua som oppbevaringsplass på grunn av nedrevete kjøkkenskap hjalp ikke akkurat på hverken humøret eller klaginga. Vi led oss gjennom den lille uka og måtte ta i bruk både bålpanne og grill for å kunne innta vår føde. For å overleve måtte jeg med andre ord ta i bruk åpne flammer og pådra meg skitne hender. Hvordan vi kom oss gjennom disse dagene er meg et under.

En bortskjemt bedriten nordmann

Jeg har ikke dårlig samvittighet for at vi valgte å bytte ut kjøkkenet. Pengene har vi jobbet for og av mange flere grunnner enn de jeg orker å nevne her har vi fortjent hver eneste milimeter av den nye benkeplaten. Men da den splitter nye oppvaskmaskinen suste igang og fylte opp vann for sin jomfrutur rundt mine tallerkner følte jeg en viss flau følelse farge ansiktet mitt rødt. Kanskje til og med en anelse rosa.  Det slo meg at for de aller fleste mennesker utenfor min lille boble som kalles vesten finnes det mennesker som vasker opp i kaldt vann hver dag. Det finnes mennesker som føler seg som konger simpelthent fordi de har noe å vaske opp hver eneste dag. Bare mikrobølgeovnen min er som et romskip i teknologisk forskjell fra de alelr fleste menneskers oppvaskfailiteter. Og her har jeg klaget over litt rosinfingre en liten uke.
Jeg er bortskjemt. En bortskjemt, bedriten nordmann som har veldig godt av å vaske opp i kaldt vann. Jeg er bortskjemt, og jeg er slett ikke alene i denne nasjonen.
Ikke sant?

Følg gjerne bloggen på Facebook

Hva er viktig?

Publisert mai 8, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: Media, Uncategorized

Tags: , , ,

På forsiden av en tabloidavis mener milliardær Stein Erik Hagen at Norge burde gi fredsprisen til Kina.

Den riksdekkende avisen mener tydeligvis at det å ha mye penger automatisk kvalifiserer et menneske til å få meningene sine trykket på første siden av avisen, som en nyhet, som et utspill i en tid befengt med kontroverser omkring Norges forhold til Kina.

Meningen blir presentert som en nyhet. Det er den ikke. For Hagen har uttalt dette tidligere. Nyheten er altså at han fortsatt mener det. Men på grunn av Dalai Lamas besøk finner avisen det opportunt å børste støv av en gammel sak. Avisen får garantert mange klikk på nettet på den saken. Er det viktig for deg? Er en mening viktig bare fordi en mann har greid å samle en større pengehaug enn folk flest?

Er det viktig for deg at Dalai Lama spøkte med Torbjørn Jaglands hår da de møttes i går? for det sto også i samme avis.
I en sak hvor svært mange stiller spørsmål ved Norges troverdighet som fredsnasjon er hårtøys og milliardærmeninger langt framme i nyhetsbildet. Og det samme dag som Dalai Lama kommer til Norge.

For noen dager siden smadra en trøndersk skiløper bilen sin. Han hadde vært et stykke over salongberuset i krasjøyeblikket. Den første nyhetssaken var vesentlig. Når en person med Petter Northugs status gjør noe sånt har det journalistisk interesse. En person som så til de grader har valgt en plass i offentligheten må tåle å få scenelyset i trynet når han har fortjent det. Men er det nødvendig å holde saken i live, koste hva det koste vil? Er det nødvendig å bombardere våre allerede skambanka sanser med stadig flere saker? Er det nødvendig for deg som leser å få vite hva alle disse menneskene mener? Mennesker som har lite eller ingenting med denne spesifikke saken å gjøre?

NRK var tidlig ute med det de er absolutt best på. Drasse studioene fulle av eksperter. Stort sett langrennseksperter. Til tross for alle disse ekspertene, kommentatorene og journalistenes iherdige jobbing har vi ikke fått vite en døyt mer enn at en skiløper har fyllekjørt og kræsjet.

En av ekspertene kalte det en «nasjonal krise». Den uttalelsen nådde opp i tittelen hos Nettavisen.
Er det en nasjonal krise? At en trønder har krasjet i fylla? La gå at noen mener det, men det er Nettavisen, en rikdsdekkende avsi som setter det på siden sin.
Jeg vil at dere som lesere skal stille dere spørsmålet hver gang dere leser noe jeg eller andre journalister setter på trykk: Er dette vesentlig? Trenger jeg å vite dette? Hvis svaret er nei, skru av og la avisene få holde skvalderet for seg selv. Det er nemlig leseren som har makten. Avisene og spesielt nettavisene lever av hvor mange som trykker på knappene som fører dem inn i elendigheten. Og vi får i sannhet ikke bedre aviser enn vi fortjener.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Den som sover synder ikke

Publisert april 24, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: Samfunn

Tags: , , , , ,

Det finnes mange grunner til å sovne på fest. Men at en kvinne sovner betyr faktisk ikke at hun har lyst på sex. Det er det tydeligvis mange som tror.

171829_my_body_my_rights_action_at_the_is_1

I dagens utgave av Nettavisen vil psykiater Synnøve Bratlie gradere og straffe voldtekter etter type. En overfallsvoldtekt er verre for offeret enn en såkalt «sove-voldtekt», mener hun tydeligvis.

En overfallvoldtekt er muligens mer fysisk skadelig for offeret. Tvang, og røff behandling er gjerne skadelig, i hvert fall hvis overgriperen er av den brutale sorten. Og det er de gjerne, de som begår denslags.

En sovevoldtekt på fest skjer gjerne i kombinasjon med rus og hvor offeret er bevisstløst. Muligens ikke fullt så brutalt, men like fullt en krenkelse.

Å bli slått og mishandlet før en voldtekt, er å bli utsatt for to forbrytelser. Å bli voldtatt sovende er å bli utsatt for en. Allerede i dag kan vi bruke straffeloven slik. Å dømme samme gjerningsperson for to forhold i stedet for en. Da kan vi faktisk gi det signalet Bratlie etterlyser,.

For det som er skremmende er uttalelsen at «verdighet kan vinnes tilbake ved å kunne ta delansvar for hendelser der det faktisk foreligger delansvar».

Det er mulig det ikke er spesielt smart å sovne på en fest. Og har man vært fysisk med en person på festen i forkant så hjelper ikke akkurat det heller. Men i det øyeblikket en mann tar seg til rette. Med sin egoisme og selvopptatthet trenger seg inn i kvinnens mest intime deler og river sjelen i stykker er det ikke lenger kvinnens ansvar. Bare gjerningspersonens. Kvinner har aldri noe delansvar for at de blir voldtatt. Aldri! Det blir som å si at du er delansvarlig for å bli ranet fordi du bærer penger med deg.

Å gjøre straffen mildere for såkalt «sovevoldtekt» er et katastrofalt feil signal. Det betyr at vi går tilbake i tiden og gjør kvinnen mindre verdt i samfunnet. Det er mange i nasjonen Norge som bagatelliserer voldtekt. Det er en holdning som er livsfarlig på så mange plan. Dersom lovverket skal merkes av denne ignorante og menneskefiendtlige holdningen så skaper vi et lovverk med et svekket likeverd og menneskesyn.

Det bør være lik straff for voldtekt. Voldtekt er voldtekt. Uansett. Ved overfallsvoldtekter er det faktisk mulig å bruke flere paragrafer. Både slag, spark og annen vold er faktisk kriminelt og og kan straffes hver for seg. Om rettsvesenet faktisk gjør det er en annen sak.

Følg gjerne bloggen på Facebook

Andre relevante innlegg:

Bedreviternes offer

Et spørsmål om straff

Bevisets stilling

Tillit på offerbålet

Kortreiste fordommer er vår verste fiende

Å male om Guds bilde

Publisert april 20, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: Samfunn

Tags: , , , , , , , ,

Foreløpig er Marina (5) lykkelig uvitende. Uvitende om at faren hennes vil skjære opp underlivet og lemleste henne for livet.

De skjærer bort hele eller deler av kjønnsleppene og klitoris. Ofte uten bedøvelse og med sløve barberblader. I Egypt går 91 prosent av kvinnene gjennom denne umenneskelige behandlingen som skaper store smerter for resten av livet. Sexlivet blir et smertehelvete og alt gjøres i Guds navn.

Kjønnslemlestelse foregår i 27 land i Afrika og selv om det er ulovlig blir ikke lovene praktisert i stor grad. Og Egypt er det landet der flest kvinner blir skåret opp. De fleste er mellom sju og 14 år gamle. I hele verden er melom 125 og 140 millioner kvinner kjønnslemlestet.

Den delen av kroppen skaper lyst hos unge jenter. Det vil føre til at hun ligger med mange gutter, sier Marinas far.

Gud skapte mann og kvinne. Og alt annet også for den saks skyld. I hvert fall dersom man tror på den slags. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde. I den pakkeløsningen som ble mennesket ligger det også følelser og lyster. Behov, instinkter og vellyst. Sånn er det.

Hvem er disse menneskene som på død og liv vil endre det som Gud har skapt? Hvem er de som tror de er bedre enn Gud? Hva er det som gjør at mennesker vil endre på Guds bilde? Med hvilken rett skjender de selve skaperverket? Hva er det som gjør at noen mennesker føler de står over Gud og vil endre det han har skapt?

Det er meningen at kvinner skal ha kjønnslepper og klitoris. Gud ga dem det. Som en gave eller som en ekstra motivasjon til å formere seg. Det er meningen av vi skal ha instinkter, lyster og begjær. Hvorfor i all verden har Gud gitt oss disse følelsene? For at vi skal skjære dem bort? For at vi skal få anledning til å undertrykke og gi hverandre livslang smerte? Eller simpelthen fordi en eller annen uvitende gubbe vet så mye mer enn Gud?

Og det straffer seg. I Egypt er det mange menn som aldri får vite hva det vil si å leve i kjærlighet med alt det den fysiske delen av kjærlighetslivet har å tilby. Deres kvinner er avstumpede, ødelagte små sjeler som skriker av smerte hver gang mannen forsøker å presse lemmet gjennom den lille vonde åpningen som er igjen etter at de er ødelagt.

Og mennene som tror på dette er patetiske livredde mannslinger. Livredde for kvinnen. For kvinnekjønnet og kvinnens seksualitet. De skulle bare ha visst. For de må leve med skrikene og smertetrekningene i stedet for vellysten og kjærtegnene. Gråten i stedet for smilene.

Marinas far sier han må tenke over det før han bestemmer seg for hva som skal skje med datteren. La oss håpe han tar til fornuft.

Vil hindre at Marina blir omskåret

Livredd for kåte kvinner

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Alt er ikke salg!

Publisert februar 26, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: Media

Tags: , ,

Framoverlent, entusiastisk, kreativ og strukturert. Er du vår nye selger? Svaret er et et rungende Nei!

Det hender jeg leser stillingsannonser. Ikke fordi jeg absolutt trenger en ny jobb, snarere for å se hva som skjer i min egen bransje. Jeg håper ikke annonsene speiler den hele og fulle virkeligheten for det i er tilfelle tragisk lesning.

Jeg jobber i mediabransjen og har gjort et en stund. Og som alle bransjer utvikler den seg og endrer seg i årenes løp. Som alle andre bransjer er også vi preget av trender og strømninger i samfunnet. Det skulle bare mangle.

Når jeg en sjelden gang går ut på Finn eller andre dertil egnede sider for arbeidssøkende journalister er svært ofte ordene «selger» «salg» og «marked» framhevet. Jeg har ikke noe i mot hverken selgere eller markedsfolk, men annonsene har fint lite med mediabransjen å gjøre.

Ordene i annonsen skriker mot meg og alt det mitt fag og alt det står for. Selv om journalistikk også handler om å kommunisere effektivt og skape oppmerksomhet er det store prinsipielle vesensforskjeller mellom salg og journalistikk.

Som selger representerer man et produkt eller en tjeneste. Det er det som er fokus og er det en selger er satt der til å gjøre.

Som journalist representerer man kun faget og sin egen troverdighet . Selv om titlene i diverse nettaviser har blitt mer og mer like reklametekster er det uavhengigheten til kildene som er det bærende elementet i det journalistiske produktet. Selv om blåskjortene til stadighet forsøker å gjøre journalistene til en slags markedskonsulent.

Jeg har i mange år rettmessig blitt beskyldt for å ha litt temperament. Jeg har mer enn en tendens til å irritere meg over diverse ting i samfunnet. Når jeg ser hvordan økonomer og markedsfolk sniker seg inn i stillingsannonsene til journalistene, må jeg gjerne bytte en sikring eller to.

Hold dere unna! Dere trenger ikke snike dere inn på alle arenaer i samfunnet. Uansett hva dere måtte mene, så er ikke alt salg, og vi er ikke alle selgere.

Nemlig!

Følg gjerne bloggen på Facebook

Drap på brysomme fugler

Publisert februar 25, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: dyrevern

Tags: , ,

Senterpartiet vil drepe brysomme fugler uten bryderi.  Et nytt lovforslag krever at bøndene søker om tillatelse før de fyrer av .

800px-Dompap [

Skyteglade bønder går kjedeligere tide i møte. I hvert fall hvis forslaget går gjennom. Senterpartiet som har lang tradisjon for å ville ta livet av ville dyr liker ikke forslaget. Selvfølgelig. For Senterpartiet er det fint lite som er viktigere enn at bøndene får drive med sitt. Uforstyrret av den ville naturen de så gjerne vil temme.

Inntil forslaget kom har det vært relativt fritt fram for triggerhappy bønder å skyte ned diverse fugler som tar seg litt for godt til rette i åkeren.

Senterpartiets Geir Pollstad ser ingen positive gevinster av forskriftsendringen.

Når en flokk med gjess lander på åkeren har du ikke tid til å søke, dokumentere at det er nødvendig og at avvergende tiltak er prøvd ut, sier han til Dagbladet.

De som derimot liker fugler nemlig  i Norsk Ornitologisk Forening er av en helt annen oppfatning.  generalsekretær  Kjetil Aadne Solbakken, mener dagens ordning hvor bønder kan skyte uten å søke er uoversiktelig.

Nå kan folk ta seg til rette og det er ingen mulighet til å få innsyn i hva som skadefelle, sier han.

Liv er liv. Og det må de norske bøndene også forholde seg til.  Og ingen skal kunne ta liv uten at det blir lagt merke til eller dokumentert.  Skal man skyte levende vesener så skal det være en god grunn til å gjøre det. Og den grunnen må dokumenteres og grunngis.

Å ta liv må alltid være siste utvei. Det må aldri være en lettvint utvei å gripe etter børsa. Og ikke fortell meg at alle bønder i Norge er gode, samvittighetsfulle og moralske mennesker. Mange av dem er det, men ikke alle. Ikke fortell meg at ikke noen av disse skyter etter småfugl for moro skyld, i fylla eller i andre sammenhenger. En søknad hvor bøndene må dokumentere at de har forsøkt andre metoder enn å drepe vil kanskje bremse de verste John Wayne- bøndene.

Hva mener du?

Følg gjerne bloggen på Facebook                  

 

Seniortreff med decibel

Publisert februar 5, 2014 av fhjpeder43
Kategorier: Musikk

Tags: , , , ,

Jeg trodde en konsert med Deep Purple kom til å bli et seniortreff med rustne gamle låter. Jeg tok skammelig feil. Heldigvis.

bilde(4)

Som delvis musiker og gitarnerd kan jeg påta meg å si jeg liker alle typer musikk. Unntaket er muligens Boyband. For det er egentlig ikke musikk, men salgsfremmende rytmer og lyder.

Selv om det er et av ganske få favorittband som har fulgt meg siden tenårene, hadde jeg ikke tenkt meg på Deep Purple konsert denne gangen. Jeg var der på den legendariske, nest siste konserten med gitarhelten Richie Blackmore i 1993, så dem med Steve Morse, gitarstjernen framfor noen, to ganger til. Så fikk det være nok.

Det er en ærlig sak å leve av gamle hits, men jeg trenger ikke møte opp hver gang. Musikerne må ha noe nytt å si dersom jeg skal rive av en halvtusen- lapp samt en kveld i en travel hverdag.

Så ville skjebnen det slik at jeg faktisk vant en internettkonkurranse. Premien var to billetter til det tidligere nevnte arrangement. Sønnen min som er o, mulig enda mer gitar. nerd enn jeg, ble henrykt over muligheten til å se Steve Morse.
Jeg ante opptil flere familier med ugler, med forkjærlighet for døgnfersk mose da jeg så annonsen for konserten. For der sto det; Kun sitteplasser. Mistenkelig høy «Trim for eldre faktor».
Ankomsten til Spektrum bekreftet teksten. Rader på rader med stoler foran scenen. Skal det rockes så skal det rockes fra sittende posisjon. Men selv om stolene og enkelte i publikum minnet faretruende om seniortreff ble all frykt blåst vekk da bandet kom på scenen.

bilde(5)
Til et fantastisk lysshow samt helt nytt materiale entret seniorene i den hardere delen av musikken scenen. De delte raust ut fra fersk materiale, samt opprustede versjoner fra gammel dager. Selv om min sønn syntes sanger Ian Gillan liknet mest på hans egen bestefar, hørtes han slett ikke slik ut. Det svingte, dundret og skrek i høyttalerelementer. Store låter, gode arrangementer og sjarm. Masse sjarm.

Dessuten fikk tangenttraktør Don Airey vist hvorfor han kunne ta over etter legendariske Jon Lord, og Steve Morse vist hvorfor han kalles «Gitaristenes gitarist». Selv om medlemmene nærmer seg de 70, viste de at ikke alt nødvendigvis var bedre før. Men vi ble sittende. I hvert fall til ekstranummeret.

Følg gjerne bloggen på Facebook

 


Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 55 andre følgere