Drept for fjols

Dette babyneshornet vil ende opp som et råtnende kadaver med det stolte hornet revet av. Drept av krypskyttere for å tilfredsstille menneskers grådighet, overtro og patetiske uvitenhet. 

Foto: Anti-poaching Unit Zimbabwe

Neshornet drepes ikke fordi noen er sultne. Heller ikke fordi det har pels som varmer. Mesteparten av dette praktfulle dyret er uinteressant for dets drapsmann. Neshornet drepes for et usselt, primitivt og grådig motiv. Det drepes på grunn av pengene hornet gir drapsmennene. Tilbake ligger neshornet igjen som et stinkende kadaver, et vitne over menneskets grådighet og idioti.

I Asia finnes det mennesker som tror at hornet på dyret kurerer mot sykdommer. Dersom du føler at angsten kryper opp skal det visstnok hjelpe å drikke et glass vann med hornet fra neshornet oppløst i vannet. Så langt har vi altså kommet i løpet av de tusener av år mennesker har rota det til på denne planeten.

Tilbake ligger neshornet igjen som et stinkende kadaver, et vitne over menneskets grådighet og idioti.

Hornet til Neshornet har ikke mer effekt enn en real neglbiteraften. Det er det samme stoffet i dine egne negler. Som veldig mye annet vi mennesker gjør er det med andre or meningsløst, patetisk og brutalt. En meningsløs død som kun kan veies i penger. Asiatiske rikfolk betaler nesten hva som helst for gamle negler de kan stappe i seg.

Historisk sett skulle hornet være febernedsettende. Siden har de såkalte virkningene av hornet fortsatt å utvikle seg. I Vietnam tror mange det kan kurere kreft. Moderne studier viser at effekten er lik null. Det virker ikke. Neshornet er i ferd med å bli utryddet fordi millioner av mennesker velger å være uvitende fjols. Nærmere meningsløs død kommer man ikke.

Siden 2004 har 2400 neshorn blitt drept. De som står bak er en omfattende organisasjon hvor store penger bytter eiere. Så mye som 380 000 norske kroner per kilo. Det er mye neglebiting.

http://www.iapf.org/en/

http://www.stoprhinopoaching.com/

http://www.rhinoresourcecenter.com/pdf_files/117/1178933681.pdf

http://www.sciencedaily.com/releases/2006/11/061106144951.htm

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre interessante innlegg fra andre steder

De moderne gladiatorer

I en boksering ligger Frida Wallberg. Det er andre gangen hun går i bakken. Slått ned av motstanderen Diana Prazak. Hadde dette skjedd utenfor bokseringen hadde det vært straffbart. Tauene som holder bokserne i ringen gjør dette lovlig.

Frida Walberg fikk hjerneblødning. Hun ble hasteoperert og ligger i koma. Hun kan aldri bokse igjen. Det er ikke første gangen en bokser har blitt alvorlig skadet i bokseringen.

James Figg ble den første mesteren i 1719. Siden den gang har boksing utviklet seg. Både i forhold til regler og sikkerhet. Likevel blir den regnet som en av de farligste. James Levander mistet livet etter en kamp mot Jesus Chavez. Siden 2000 har en bokser mistet livet hvert år. Martin Sanchez, Daniel Aguillón Ramírez, Guillermo Gonzalez, og Bae Ki-suk er bare noen av de flere hundre boksere som har dødd i ringen i løpet av 1900-. og 2000- tallet. De fleste døde etter å fått hjernemassen kraftig ommøbelert.

Hjernekirurg Ingunn Rise Kirkeby mener at boksere har 400 ganger større sjanse enn ikke-boksere til å utvikle demens.

I 1982 ble proffboksing forbudt i Norge. Men debatten går fremdeles om hvorvidt forbudet burde oppheves. Gunn Karin Gjul (AP), leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget bruker hendelsen med Frida Wallberg som argument for at proffboksing fremdeles bør være forbudt på norsk jord. Fremskrittspartiet mener det er lavmål å basere forbudet på en enkeltepisode. Det er mulig argumentet er billig, spesielt på bakgrunn av en såpass tragisk hendelse, men Frp har heller ikke vært fremmed for å skåre billige politiske poenger. Sjekk historien Frp!

Jeg har skrevet om dette før. Og møtte motbør. Det er slik det skal være når man stikker fram nesa si. Argumenter som «de vil det jo selv» og «det er flere skader i fotball» pleier å hagle. Og de har helt rett. Det var ingen som tvinget Cecilia Brækhus til å bli verdensmester, og jeg tar at en sterk personlig vilje ligger bak en slik prestasjon. Det kan også godt være at det er flere skader i andre idretter, men hvor alvorlige er det? Hvor mange dør av lyskestrekk?

Det er et poeng Frp glemmer i sin «lettvint-verden» . De etiske spørsmålene ser ut til å være totalt fraværende. Poenget med boksing er å skade. Bokseren blir til og med belønnet hvis de klarer å slå motstanderen til bakken. Hele poenget er å skade., treffe vitale og viktige deler av kroppen. Spesielt gjevt er det å treffe hodet. Og vi går på kamp for å se folk få juling. Vi skriker etter blod, i vårt moderne Colosseum. Og selv om hopprenn er livsfarlig så er ikke selve poenget med idretten å skade hopperen.

Argumentet om at Norge bør gjøre som andre land, er relativt tomt. Det er mye vi ikke gjør som er vanlig i andre land. Norge har for eksempel ikke dødsstraff, mens mange amerikanske stater har det.

Det er ikke alt jeg er stolt av når det gjelder mitt eget land. Men akkurat dette forbudet er jeg stolt av. Norge tar et etisk standpunkt og vi bør være stolte for det etiske og moralske eksempelet vi kan ha.

Det gamle Roma hadde gladiatorkamper. Selv om det ser blodig ut var det faktisk sjelden kampene varte til døden. Årsake var at gladiatorer var dyre å trene opp. De var verdifulle for de som eide dem. Det er også bokserne. Profesjonelle boksere drar inn mye penger for arrangørene. Men de er også verdifulle som mennesker. De også.

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre debattinlegg som ikke får plass her.

 

 

 

 

 

Ofret for norsk smålighet

På et murgulv i Jordan prøver en norsk jente å få sove. Sammen med sju andre deler hun et rom på størrelse med en studenthybel.

Neda Ibrahim snakker norsk. Hun har bare norske venner og har gått på norsk skole. Siden hun var 2 år har 12- åringen bodd i Norge. Hennes to yngste søsken er født i landet som deler ut fredsprisen.

De kom om natten. Knuste vinduer og førte familien til Neda ombord i et fly. Metodene høres ikke norske ut. Det høres uverdig ut. Som noe som skjedde i en annen tid, da fremmede makter var på norsk jord. Men dette er ikke fremmede makter, og det er ikke en annen tid. Dette er Norge 2013.

Årsaken til utkastelsen er at Nedas far oppga feil land da de kom til Norge. Siden den dagen har det gått ti år og to barn er født på norsk jord. Alle må betale for fars feil. Og de må betale den dyreste summen. De må betale med sin egen framtid.

Ingen av barna snakker arabisk. Derfor kan de ikke gå på skole i Jordan. De bor sammen med besteforeldrene under svært kummerlige forhold. Foreldrene får ikke jobb så de må leve av det besteforeldrene har skrapet sammen.

Myndighetene forsøker å fortelle oss at barnas beste blir tatt hensyn til i slike saker. I hvilket univers er det til beste for barn å bli tvangssendt til forhold som dette? Barna kjenner ingen annen virkelighet enn den norske.

Norge har nok plass å ta av. Vi har nok penger til å ta vare på disse barna. Vi har en moralsk og faktisk plikt til å gjøre det, fordi barna alt i alt er norske. Vi kan ikke la barna lide på grunn av noe foreldrene har gjort. Det blir som å sende lille Per fra Gudbrandsdalen til Sibir fordi faren hans har snytt på skatten.

Neda og søsknene er ikke bare offer for sin egen bakgrunn og etnisitet. De er i høyeste graf offer for feilslått norsk politikk. For ikke å snakke om et kroneksempel på norsk smålighet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10104257

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Mot Guds bilde

Er det Gud som har skapt mennesket i sitt bilde, eller er det omvendt? Mennesket har i all tid slitt med å få Gud og Guds ord til å passe sitt eget forskrudde bilde av verden.

Nuria er fengslet på grunn av følelsene sine. (Foto: Anja Niedringhaus Ap )

 

I Afghanistan sitter Nuria i fengsel. Hennes forbrytelse er at hun ville skille fra mannen sin. Nuria var forelsket i en annen mann. Og det er den forelskelsen som har kostet henne friheten. En følelse som er noe naturlig, en gave fra Gud, for de av oss som tror på det.

Nuria er ikke den eneste. I Afghanistan sitter det flere hundre kvinner i fengsel for liknende saker. Mennesker hvis forbrytelse er å være fanget av sitt eget hjerte.

Alle som har vørt forelsket vet hva det handler om. En enorm kraft som tar over kropp, hjerte og tankevirksomhet. Vidunderlig , fantastisk og veldig slitsomt. Noen ganger er kanskje forelskelse mer en forbannelse enn en gave. Poenget er at det er en kraft som er sterkere enn mye annet.

Myndighetene i Afghanistan mener altså at forelskelse er straffbart. I hvert fall hvis du er kvinne. For det er kvinnens føleleser og drifter de går til krig mot.

Det er ikke første gang ignorante menn forsøker å sette en stopper for kvinners kjærlighetsliv. De fleste samfunn og kulturer gjør dette. Den kristne kirken er en av verstingene, historisk sett.

Menneskenes historie er en historie om utbytting, undertrykkelse og misbruk. Og i spissen for det meste står prestene, imamene og rabbiene. Mennesker som påstår at de vet hva Gud vil. Hører hva Gud sier. Har noen av dem faktisk spurt Gud hva man mener?

Hvorfor har Gud skapt kvinner like intelligente som menn, hvis de bare skal underkaste seg mannen? Hvorfor har Gud skapt kvinnen med en seksualdrift hvis den eneste funksjon er å undertrykkes? Hvorfor i all verden har Gud giddet å gi kvinnen et følelsesliv hvis det bare er til bry for menneskene? Og hvorfor har Gud skape kvinner med fri vilje hvis den bare er her for å kues?

Mennesket er skapt i Guds bilde, var det noen som sa. Siden den gang har mennesket strevd med å skape Gud i menneskets bilde. Det er ikke noe pent syn. Jeg sender en sympatierklæring til vår Herre.

Andre relaterte innlegg

Livredd for kåte kvinner?

En oppfordring til muslimer

De brysomme

Saken i Nettavisen

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også tu andre innlegg som ikke får plass her.

 

 

Tiddelibom? Kjøss meg!

Dersom vår herre vil ha meg og jeg får lov å gå inn Perleporten, så vet jeg akkurat hva jeg vil gjøre aller først. Det er å oppsøke den engelen som har ansvaret for været og gi han en rett høyre. Midt i trynet så englefjæra flyr så kraftig at det kun bli lettere animert flaksing i ukevis etterpå.

Mars måned og snø.

Minstekravet for en engel med den jobben bør være å lære seg kalenderen. Men der er kompetansen heller skral.
Jeg leser mars måned. Den tredje måneden har bikket halvveis og det ligger fremdeles masse hvit, kald, upraktisk guffe på gata. Jeg kan til nød akseptere den fra desember til februar. Jeg tier stille når folk på død og liv vil ha hvit jul. Jeg finner meg i å kjelke rundt med kassebilen min for at de sære langrennsløperne skal få lov til å fyke rundt i skogen med trynet fullt av snørr. Det er umulig å la være å smile når jeg ser ungene i akebakken, men så er det pinadø stopp.

Det kan være at naboene synes jeg er sprø når jeg lirer av meg en lekse mot himmelen når den hvite dritten daler ned i slutten av mars. Mars er vårmåned. Ikke vinter. Nei. nei nei. Vinteren kan dere skifetisjister ha fra november til februar. Hvis dere på død og liv må gå på planker med tettsittende drakter så kan dere gjøre det på rulleski. I skrivende stund kommer det nysnø på innkjørselen min. En nabo sa noe om nysnø til påske. Jeg klarte å beherske meg. Men hadde han sagt «tiddelibom» tror jeg at mennene i hvite frakker kunne ha båret meg bort til sterk medisinering.

Hvorfor må ønsket om nysnø absolutt gå ut over meg?
Hvorfor er det så viktig for disse påsketuristene å ha nysnø forresten? Kan de ikke gå på den snøen som allerede ligger der?
Vanligvis har jeg drukket den første kaffen på terrassen min når påsken kommer. Men ikke i år. For der ligger overskuddet av det som ble over for å lage påskeløypene på fjellet.

Tiddelibom? Kjeften på deg!

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legger jeg også ut andre innlegg som ikke får plass her.

“Som seg hør og bør- faktoren”

Det er noe nesten rituelt over det årvisse forslaget til SV om å avskaffe monarkiet. Og selv om deler av Ap ønsker en utredning ble forslaget igjen nedstemt av Stortinget. Hvorfor er kongedømmet så hellig?

Etter at romerne utvist sin siste konge, Tarquinius grunnla de republikk i 509 f. kr. Lucius Brutus, stamfaren til den Brutus som var med på å drepe Julius Caesar ble en av to konsuler, et embete som ligner vår tids president. I begynnelsen var det alltid to konsuler, for at ikke den ene ikke skulle ha for mye makt. Og for at ikke enkeltmenn (for det var selvfølgelig alltid menn) skulle ha for mye makt satt de bare for ett år.

Den romerske republikk varte i litt over 400 år. Helt til Sulla, Julius Caesar og Augustus greide å rote det til. For makta rår, uansett.

Uansett er arven fra republikken fremdeles blant oss. Republikk er den mest brukte styreformen i verden. Hvorfor ikke i Norge? Og hvorfor vil ikke politikerne engang debattere styringsformen?

Kongedømmet har lang tradisjon i Norge. Enten det var terrorister som Olav den hellige, Cristian IV eller Kong Harald har det i historisk tid alltid vært en konge i nasjonen.  Hvordan kongen har regjert har endret seg, men det har alltid vært en person som kan ikle se den tittelen. Kongedømmet overlevde både unionsoppløsning og avskaffelsen av adelen. Synd egentlig. Erkehertug av Kolbotn høres ganske morsomt ut.

Kongen gjør en god jobb med å representere Norge, er et argument som ofte blir brukt av monarkistene. “Samlende” er et annet.  Per Olaf Lundteigens argument er at “Kongehuset skikker seg bra”. Det tok Stortinget en halvtime å klubbe ned forslaget denne gangen.

For meg blir dette for lettvint. Stortinget ikke en gang vil utrede om statsformen vi har er formålstjenlig for landet. Forslaget blir avspist med argumenter som nevnt overfor, samt Per Kristian Foss som mener at forslaget ikke har noe grunnlag i folkemeningen. Hvordan kan han si det? Hvordan vet han det?

Monarki som styringsform har åpenbare prinsipielle problemstillinger, Det at øverste myndighet er en makt som er arvet og ikke valgt er et prinsipielt problem i et demokrati.

Den funksjonen en konge hadde, nemlig som øverste leder for et land, er borte. Så dersom kongens opprinnelige stillingsbeskrivelse er borte, hva skal vi da med kongehuset?

I dag møter Kongen i statsråd, men har egentlig ingen annen funksjon enn å få statsråd til å virke finere enn det i virkeligheten er. Og slik er det med de fleste funksjonene Kongen har. Enten han klipper snorer, er til stede når Stortinget åpnes eller taler til nyttår. Alt virker liksom finere og litt mer høytidelig når Kongehuset er til stede.  Men regjeringen kan fint gjøre jobben selv, Stortinget greier å åpne seg selv uten, og de nødvendige snorene kan alltids klippes uten at Kongen på død og liv skal gjøre det. De fleste vet hvordan er saks virker.

Kongehuset bidrar også betraktelig til å fylle spaltene i sladderpressen. Så Kongehuset tilfredsstiller den lille kikkeren de fleste av oss har.

Kongen gjør en god jobb sier mange. Det er godt mulig han gjør. Og når jeg ser på hvor mye gudsforjammerlig kjedelig de folka må gå gjennom, er jeg nesten fristet til å si at de fortjener apanasjen sin.  Bare å sitte stille å høre på Nobelforedraget, en kaskade i politisk korrekte plattheter er verdt i vært fall halve apanasjen.  Jon Gelius sin favorittlinje “Kongen fulgte interessert med” er blant pressehistoriens største overdrivelser. Men Kongen er en god skuespiller. Det skal han pinadø ha.

Men er Kongen den eneste som er flink til å kjede seg? Er Han den eneste som kan åpne et Storting, eller sitte i enden av bordet på statsråd?

Jeg setter det veldig på spissen. Kongehuset jobbet mye for landet sitt. Det er heller ikke Kongen som person jeg stiller spørsmål ved.

Uansett bør vi kunne ta diskusjonen og en ordentlig debatt om denne anakronismen faktisk bidrar i det samfunnet vi liker å kalle moderne. For å kunne debattere dette ordentlig bør vi ha et grunnlag å gjøre det ut fra.  Og kategorisk klubbe ned et slikt forslag og en slik utredning er i beste fall arrogant, i verste fall udemokratisk.

Anbefaler også dette innlegget i Dagsavisen

Følg gjerne bloggen på Facebook. Der legge jeg også ut andre innelgg og debatter som ikke får plass her

 

 

 

Politisk ukorrekt

Han har skjelt ut sin tidligere sjef Jens Stoltenberg og tidligere utenriksminister Thorbjørn Jagland. I dag kalte han miljøvernorganisasjonene for «nerder». Når den som gjør slikt heter Erik Solheim er det tid for å hente fram de store typene når aviser skal trykkes.

Erik Solheim har begått bok. Slik blir det store typer av.

Det blir alltid litt hurlumhei når tidligere politikere begår bok om sitt liv i norsk politikk. Ekspolitikeren Erik Solheim er ikke noe unntak.
Selvfølgelig kan man undre seg over hvorfor politikere på død og liv må skrive bok. Økonomisk har det vist seg at den salgs virksomhet er lønnsomt. Det er også mulig at bøkene kan virke som en slags psykoterapi etter at et langt liv i politikken er over. Eller kanskje bare skjelle ut noen politiske motstandere som man egentlig har hatt lyst til å gjøre i årevis.

Jeg har ikke lest boka til Erik Solheim, så jeg uttaler meg bare om det jeg har sett i media. Og med medias hang til å spissformulere og vinkle har muligens det meste av nyanse tapt sitt liv allerede i ingressen. Det er alltid morsomt når noen skjeller ut politikere. Spesielt morsomt når han skjeller ut Thorbjørn Jagland, stakkars mann. Stoltenberg, Solheims gamle sjef får også sitt pass ettertrykkelig påskrevet. Stoltenberg mangler visjoner ifølge Solheim. Ellers slipper heller ikke Solheims egne unna.

Skuffelsen over å bli vraket som statsråd går hardt ut over Audun Lysbakken. Og det er lite som er mer underholdende i den politiske verden enn indre strid. Spesielt i SV. I går gjøv han også løs på miljøvernorganisasjonene og kalte dem «nerder». Helt herlig!

Men hvorfor er det ingen politikere som tør å mene og si slike ting mens de er politikere? Er det samarbeidet, personlige ambisjoner og posisjon som knebler dem?
Det er mulig politikken hadde kollapset dersom folk hadde plumpet ut med det de egentlige mente i stedet for å vente til de kunne gjemme seg mellom permene. Men debattene hadde blitt mer interessante.

Og garantert hysterisk morsomme.